Hegges innlegg i Klassekampen 18/3-02 (som dekket fire spalter fra topp til bunn, derav et bilde av Galtung over tre spalter):
JOURNALISTIKK FRA DYRERIKET
For vel en måned siden, på Værnes, redegjorde professor Johan Galtung om paddejournalistikk. Dette er et emne han har greie på. Klassekampen trykker hans manuskript 2. mars.
I Dagbladet 6. oktober i fjor forteller han i et portrettintervju med den glimrende overskriften «Johans åpenbaring» om et utenriksministermøte i Praha 28. mai. Her var han invitert sammen med 21 utenriksministre, som møttes sånn rundt 10-årsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd. «Og hvorfor var jeg der? Vel, det er på grunn av et renommé jeg har for å vite en del, og et rykte på meg for å fortelle sannheten.»
Løgn
Det siste ryktet er noe overdrevet. Eller for å bli i dyreriket: Det er en nokså pjusket, forfusket avisand. Det var ikke noe utenriksministermøte i Praha 28. mai i fjor. Det var et pensjonisttreff. Møtet er noe professor Galtung skryter på seg. Han
utbroderer sin opptreden – han vil ikke fortelle om sin «liste på 14 kontradiksjoner som gjør at USA om cirka 20 år vil endre seg … Først skal jeg se hvilken politikk du fører. Oppfører du deg bra, kan du få en kontradiksjon i måneden,» humrer han ifølge intervjueren.
Thorvald Stoltenberg og Hans-Dietrich Genscher var blant de pensjonister som skulle ha vært der, men de meldte forfall. Ballets stjerne var Boris Pankin, sovjetisk utenriksminister de siste tre måneder av Sovjetunionens eksistens høsten 1991. Han bor nå som pensjonist i Sverige, hvor han var ambassadør på 1980-tallet. Ingen
av disse deltagerne skal føre noen som helst utenrikspolitikk mer. De får dermed aldri Galtungs kontradiksjonsliste.
Kildekritikk
16-17-årige gutter som skryter på seg kvinnfolk, er en beklemmende foreteelse. Men stort sett gir det seg med alderen. 70-årige professorer som skryter på seg utenriksministermøter, hører hjemme i en helt annen kategori – åpenbaringenes.
Hvis en ung journalist var blitt sendt på et pensjonistmøte og kom tilbake med et referat fra en regjeringskonferanse, ville han ha fått beskjed om å gå over til skjønnlitteraturens verden.
Men andre muligheter ville også ha stått åpne. Han kunne bli professor og dommer i zoologisk journalistikk.
Et godt journalistisk råd: Bruk kildekritikk når professor Galtung forteller om møter han har vært på.
Per Egil Hegge
JOURNALISTIKK FRA DYRERIKET
For vel en måned siden, på Værnes, redegjorde professor Johan Galtung om paddejournalistikk. Dette er et emne han har greie på. Klassekampen trykker hans manuskript 2. mars.
I Dagbladet 6. oktober i fjor forteller han i et portrettintervju med den glimrende overskriften «Johans åpenbaring» om et utenriksministermøte i Praha 28. mai. Her var han invitert sammen med 21 utenriksministre, som møttes sånn rundt 10-årsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd. «Og hvorfor var jeg der? Vel, det er på grunn av et renommé jeg har for å vite en del, og et rykte på meg for å fortelle sannheten.»
Løgn
Det siste ryktet er noe overdrevet. Eller for å bli i dyreriket: Det er en nokså pjusket, forfusket avisand. Det var ikke noe utenriksministermøte i Praha 28. mai i fjor. Det var et pensjonisttreff. Møtet er noe professor Galtung skryter på seg. Han
utbroderer sin opptreden – han vil ikke fortelle om sin «liste på 14 kontradiksjoner som gjør at USA om cirka 20 år vil endre seg … Først skal jeg se hvilken politikk du fører. Oppfører du deg bra, kan du få en kontradiksjon i måneden,» humrer han ifølge intervjueren.
Thorvald Stoltenberg og Hans-Dietrich Genscher var blant de pensjonister som skulle ha vært der, men de meldte forfall. Ballets stjerne var Boris Pankin, sovjetisk utenriksminister de siste tre måneder av Sovjetunionens eksistens høsten 1991. Han bor nå som pensjonist i Sverige, hvor han var ambassadør på 1980-tallet. Ingen
av disse deltagerne skal føre noen som helst utenrikspolitikk mer. De får dermed aldri Galtungs kontradiksjonsliste.
Kildekritikk
16-17-årige gutter som skryter på seg kvinnfolk, er en beklemmende foreteelse. Men stort sett gir det seg med alderen. 70-årige professorer som skryter på seg utenriksministermøter, hører hjemme i en helt annen kategori – åpenbaringenes.
Hvis en ung journalist var blitt sendt på et pensjonistmøte og kom tilbake med et referat fra en regjeringskonferanse, ville han ha fått beskjed om å gå over til skjønnlitteraturens verden.
Men andre muligheter ville også ha stått åpne. Han kunne bli professor og dommer i zoologisk journalistikk.
Et godt journalistisk råd: Bruk kildekritikk når professor Galtung forteller om møter han har vært på.
Per Egil Hegge
posted by Erik at 5:27 PM
0 comments
